tirsdag 23. desember 2008

De siste forberedelser og en sjømanns jul



Minstemann spikrer opp en uro - som han selv rev ned for et år eller to siden. Den ble litt skadet men pytt pytt, den er fin ennå.

Nå er vi i grunnen ferdig med alle forberedelser, det er bare å vente på den store dagen. Karamellpuddingen står i ovnen (mormors oppskrift) duken er strøket og pinnekjøttet er satt i vann. Det eneste som gjenstår er faktisk julebadet!

Gubben presterte å ringe i 15-tiden for å forelle meg at nå måtte jeg ta pinnekjøttet ut av frysen. Og da ringer han fra satelittelefon fra midt i Atlanterhavet. Han forklarer også for meg at pannen er smalere i bunnen slik at jeg må legge de største pinnene øverst. Jeg er tydeligvis veeeldig blond.... Eller kan det være mine generelle kjøkkenkunnskaper?

Nei, han har nok bare veldig hjemlengsel akkurat nå. Han er den mest "julete" av oss. Normalt har de fine julefeiringer ombord hvor alle nasjonaliteter får sine retter. I år får også alle det, unntatt nordmannen. De hadde laget bestilling for julemat i oktober men innkjøpsavdelingen hadde strøket den fordi de mente det var for tidlig. Men etter det har de ikke vært i havner hvor de får norske varer. Det får de i store havner hvor det går mange norske båter som Rotterdam, Houston etc. De har ikke akevitt ombord engang.

Da han var rederikontoret før han reiste hadde de vært på Rema 1000 og kjøpt en pakke med pinnekjøtt til han. Men med hans vanlige flaks så ble den beslagt i tollen i Ecuador. Sikkert mistenkelige greier, de skulle ha smakt...

Nå blir det fillipinsk jul på han. De har spegris som de griller hel, de står på skift og snurrer denne grisen over varmen i time etter time. De er midt i Atlanterhavet uten sjanse til å få promillekontroll ombord, så normalt ville de ha kost seg med noe til maten. Ikke så i år, de har "bare" 14 flasker wiskey ombord som de trenger til "presanger" dit hvor de kommer.

Om han ikke skal til piratland så er ikke Nigeria langt unna. De kaprer båter enkelte ganger der også, men det går mest i drap, ran og blindpassasjerer.

Siden det er lenge siden de har vært i "norske" havner får de ikke gave fra Sjømannskirken i år. Det er faktisk slik ennå som vi leser om i bøker fra "gamledager" Damene fra indremisjonen sitter og strikker sokker til norske sjøfolk som er borte fra hjemmet i julen!! Det er nå helt utrolig synes jeg. Det er jo flott at de gjør det, men jeg tenker nå på disse damene som sitter og strikker. Jeg ser for meg en gammel mistepensjonist ute på bygden i grisgrendt strøk. Disse sjøfolkene har lønn som sikkert er både 4 og 5 ganger høyere enn pensjonen deres. Ikke er de uten kontakt med familiene sine lenger heller, de har både e-mail og telefon. Jeg får si som nordsjøarbeiderene sier: "hvorfor må vi på land etter 14 dager når vi er uthvilt etter 10?"

God Jul alle sammen!

En misjonsdame?

3 kommentarer:

Anne-Marie sa...

Det å være Anna som sitter og strikker sokker til sjømennene - Anna Kronisme.

God jul til deg og dine, både de som er hjemme og han som spiser fillipinsk julemat!

Randines parsellhage sa...

Ønsker dere hjemme og han på sjøen en riktig god jul...

Ellers tror jeg nok at sjømannsmisjonen snart må være en utdøende rase. Bilde av representanten var stilig!

Gry sa...

Den norske sjømann er nok også en utdøende rase!

Selve Sjømannskirken gjør mye bra for nordmenn utenlands, ikke nødvendigvis for sjøfolk. Jeg var med han opp til sjømannskirken i Rotterdam en gang og der hadde de dusjanlegg etc for trailersjåfører.