fredag 23. januar 2009

Den største glede

Den største glede er å gjøre andre glad. Den strofen høres så kjent ut, kan det være fra en sang eller noe vi skrev i minnebøkene våre? I dag fikk jeg helt uventet oppleve hvor sant det er. (ikke for første gang altså ;))

I bygget der hvor jeg jobber har det nylig kommet en tung jernport foran inngangen. Det er slik at du omtrent må bruke alt du har av krefter for å få den opp.
Da jeg kom i morges så jeg i øyekroken at ett stykke bak meg kom det en mann på sykkel som tydeligvis skulle inn samme sted. Han var litt bak så jeg kunne sikkert bare ha gått videre, men jeg stoppet opp, ventet og holdt porten opp for han. Det var ikke bare det at han høflig takket. Nei, han hadde sikkert bakset med port og sykkel før så han ble skikkelig glad. Han ble så glad at jeg også ble glad..... Så lite som skal til noen ganger, det var jo bare snakk om ett par sekunders "forsinkelse"

Grunnen til at jeg ble glad var fordi reaksjonen var så uventet. Jeg hadde bare ment å være alminnelig høflig og ventet heller ikke mer enn et høflig takk.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Oooopppps.. Du må være fra Sandnes ? Der er det langt imellom å ha folkeskikk og vise normal omtenksomhet

Harryford sa...

Det skal så lite lite lite til, for å løfte noens hverdag lite grann! At det skal være så vanskelig å huske!

Jeg er relativt flink når jeg er "ute" altså på butikk eller noe sånt, men på hjemmebane er det det rom for forbedring!!! Jo guttene får sitt, og det gjør katten og - men "partneren"!!!!

Er ikke i det minste tvil om at du opplever det oftere en du "inrømmer" Gry! :-)

Gry sa...

Jeg forsøker å oppføre meg rimelig greit når jeg er i det offentlige rom. Men denne opplevelsen ga meg en liten vekker. Nå har jeg bestemt meg for å forsøke å spandere flere smil til "fremmede" istedenfor å bare være lunkent høflig.