torsdag 8. januar 2009

Er dette mat?

Formen er verre enn i går. Men ungene er fremdeles ivrige i tjenesten. Minstemann sa de skulle "fikse" middagen, og før jeg rakk å åpne munnen kom han fra matboden med denne. Spaghetti à la Capri.

Det er egentlig kriselageret mitt.... og brukes bare uhyre sjeldent. Ungene elsker dette her, og jeg fatter ikke hvorfor. Ikke klarer jeg å spise det i hvertfall. Kan det være fordi de slipper å tygge? Her er det ikke snakk om pasta al dente, det er bare å kverke det litt med tungen.

Pr. 100 gr inneholder retten 100 kcal og det er vel ikke noe å skryte av for en middagsrett? Men så står det på boksen: Serveringstips - server gjerne med frisk salat og godt brød til!

En ting til som jeg ikke synes kan kalles mat: nudler med "smak" kjøtt-kyllingsmak. Eldstemann er litt sur på meg fordi det er flere i klassen som får dette med seg som formiddagsmat på skolen. De har med seg en thermos med varmt vann og så er det bare å tilsette i begeret. I disse begrene er kaloriinnholdet 420 kcal pr 100 gr og det synes jeg er mye for noe som ikke metter noe særlig. Palmeolje som skal være skadelig for oss inneholder disse nudlene også. Jeg har "stearinlys" som er laget av 100% palmeolje - tenk at disse lysene like gjerne kunne ha vært i maten vår....!


Og her har vi minsten til å gjøre litt reklame for sakene! Vi var på fjellet i høstferien, og det alle hadde med seg på tur var dette så jeg
tenkte vi også kunne gjøre et forsøk. Og igjen - ungene likte det, men ikke jeg.

4 kommentarer:

Villrose sa...

Elsket Spaghetti a la Capri som barn! Mild tomatsaus, og nusselige små pølser, som var gode (og jeg likte ikke pølser...).

Spiser det ikke nå, nei. Men med en frisk salat ved siden kan vel dette være ok for barn i blant?

De nudel-greiene er noe for salte til å være bra.

hajal. sa...

Heilt enig, nudlar er ikkje mat - det går bare ikkje ned......
Spaghetti a la Capri har eg ikkje smakt, men er ikkje begeistra for pasta i det heile heller.

smgj sa...

Nei - ikke mat, men for. Krisefor.

Linnemi sa...

Ja, det er krisefor, som smgj sier, men utrolig hvor populært det det har vært blant de yngre ved bordet.
Jeg vokste opp med en mor som nærmest gikk ut og skjøt kuen når andre handlet kjøttdeig på butikken, og bokse- & posemat ikke var å tenke på. Jeg led av samme vrangforestilling selv i ung alder og slet meg nærmest ut med full stilling i kombinasjon med morsarven.
Av samme grunn var jeg rimelig voksen før jeg smakte Joikakaker. En opplevelse. ;)